Quechuafolket

Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift i Andesfjellene. Lama og alpakka blir holdt som husdyr og gir både transport, ull, fett, gjødsel, lær og kjøtt. Et av de mest kjente trekkene ved quechua kulturen, er at de legger stor vekt på fellesskap og gjensidig hjelp (ayni). Det sosiale systemet er basert på gjensidighet: du hjelper naboene dine, og de gjør noe for deg i retur.

Quenchua kulturen har spesielle danser og ritual. Qamili er en dans som kommer fra byene Maca og Cabanaconde. Dansen Saratarpuy er en spesiell variant av Qamili og praktiseres når folk sår korn. De danser saratarpuy og håper de vil få en bra innhøstning.

En llamera er en quechua jente som tar seg av lamaer. Llamera-danser er veldig pene, og ble laget av llamerane som danset og sang mens de passet på de beitende dyrene sine, eller når de vandret med dyrene langs de ensomme fjellene. I dag er det ikke bare fjelljentene som synger og danser, men jenter i hver by i Andesfjellene når det skjer en større hendelse eller feiring. Quechua kulturen har en egen unik historie og livsstil. Til tross for tidligere undertrykkelse av spanskmennene, står quechua kulturen sterkt i mange områder i dag.

Quechuafolket snakker quechua, dette er det samme språket som inkaene snakket. I løpet av sin militære ekspansjon spredde inkaene språket over store områder, quechua er derfor det mest utbredte indianske språket i Amerika. Over 10 millioner mennesker har en dialekt av quechua som morsmål. Språket er vesentlig utbredt i Peru, Bolivia og Ecuador, men det finnes også mindre grupper quechuatalende i det nordlige Chile og Argentina og i Colombia.

I Bolivia er 55% av befolkningen indianere, der 30% er quechuaindianere og 25% er aymara. Disse tilhører ulike grupper av skogindianere som lever i det østlige lavlandet og hovedsakelig livnærer seg av jakt, sanking og noe jordbruk. Regnskogindianerne er fordelt på 18 ulike folkegrupper og lever i boliviansk del av Amazonas.

Silje