Bolivia i kolonitida

Spania okkuperte området Bolivia i 1524, og hadde det fram til 1533. Før Spania kom, var det indianarane som haldt til i området, som Ayamaraene og Inka-indianarane. Då spanjolane styrte Bolivia, vart dette området hovudinntekta. Det vart funne store sølvskattar i Potosi, noko som vart svært populært. I Potosi budde det allereie svært mange innbyggere, derfor vart arbeidskrafta lett tilgjengelig. Bolivia vart fordelt mellom det spanske aristokratiet, sjølv om det var eigentleg urbefolkninga som dyrka landet. Etterkvart vart Bolivia mindre og mindre viktig for Spania, ettersom sølvet forsvant litt etter litt, og utvinninga av sølv berre vart dyrare. Då var det ikkje lengre Bolivia som forsynte heile verda med sølv.

I 1806 gjorde Bolivia eit mislukka forsøk på å erklære seg sjølvstendige. Det var ikkje før etter 16 år med kamp mot Spania dei til slutt vart sitt eige land. 1826 var året republikken Bolivia oppstod, oppkalt etter Simon Bolivar. 

Laga av:

Kristina

Tiwanaku:

Tiwanaku er eit viktig arkeologisk funnstad frå før inkatida i dagens Bolivia. Tiwanaku også kalla Tiahuanaco var ein viktig indianerby som sannsynleg var senteret for eit stort rike. Tiwanaku blir av dei fleste arkeologar sett på som ein av dei viktigaste nettstadane fram til Inka –imperiet. Tiwanaku kan ein datere tilbake til 1200 f.Kr,  ved søraustkysten av innsjøen Titicaca ligg ruinane av denne gamle byen, dette er ca 72 km vest for La Paz. Opphavleg låg byen ved sjøen, men Titicaca innsjøen har sidan då trekt seg 20 km tilbake. Ein trur byen kan ha hatt ein folkesetnad på 40 000 innbyggarar, og vert heile 6km2 .
Tiwanaku er prega av store  steinar som kan vege opp til 100 tonn, som oftast er desse steinane enten firkanta, kledd, skore eller hogd og dei slår til og med inkakulturen i kvaliteten av handverk.
Solporten er det mest kjende monumentet i byen, den er 3,75m brei og 3 m høg. Breiddestykker laga dei av ei udelt andesittblokk, kor steinen var av lavabergart. Under eit jordskjelv braut denne blokka i to, dette var ein gong etter at kulturen hadde gått under. Denne blokka reknar ein veg mellom 7 -12 tonn, og i 1908 valte dei å reise blokka opp att. Blokka er dekt av friser, eit sentralt guddommeleg bilete og mange vengefriser som er mindre friser. Tydinga av frisene er ein ueinige om, nokon meinar at frisene er ein slags kalender.
Tiwanaku er veldig imponerande, spesielt når ein tenker på at dei enorme steinane dei brukte til å bygge strukturer med kom frå 40 km unna, og vart flytta utan noko form for hjul.

Solporten

Mykje av Tiwanaku kulturen er i dag endå ukjend. Ein veit ikkje om Chavin har påverka området (Chavin er den eldste ”høgkulturen som ein kjenner i Andesområdet, datert i perioden 1000 – 300 f.Kr). Der er mange bygg og bilete som kan minne om Chavin.

I det 11. århundre begynte Tiwanaku å avta, også kulturen begynte å falle frå kvarandre. Tiwanaku var ikkje forlatt, men mista sin plass som ein betydeleg maktfaktor i området, dette la igjen mykje av grunnlaget for det seinare Inka- riket.
Mange av bygningane i Tiwanaku er i veldig dårleg stand og har vert utsett for plyndring og amatørmessige utgravingar i forsøk på å finne verdisaker kort tid etter fallet på Tiwanaku. Skadeverket heldt fram til 1800-talet og i staret av 1900-talet og har omfatta medan anna steinbryting og jernbane og for militære treningsføremål.

I dag er Tiwanaku eit boliviansk kulturminne sett på UNESCO si verdarvliste.

Av: Gunnvor Tisthamar

Sølvgruvene i Potosí

Potosi er en by i Bolivia, byen hadde i 2001 en befolkning på 145 057 innbyggere. Potosi ligger 4090 meter over havet, noen mener at dette er den høgstliggende byen i verden. Byen ligger ved foten av fjellet cerro de potosi, også kalt cerro rico ”rikt fjell” hvor det i århundrer har vært sølvgruve drift.

Historie:

Sølvet ble oppdaget i 1545. Det ble på denne tiden søkt etter forekomster av edle metaller overalt, i det man lette etter El Dorado. I den første utvinningsperioden, fra 1545 til 1564, ble sølvet utvunnet på den gamle måten, uten kvikksølv, men med smelting av den rikeste malmen. 1560 årene var depresjonsår for Potosi, der gruvene etterhvert ble oppgitt og befolkninga minket.

En ny periode begynte i 1570-72, med besøk av visekongen, Francisco de Toledo, som introduserte kvikksølv amalgam prosessen, og organiserte kvikksølvgruvene i Huancavelica og mita systemet, et tvangsarbeidssystem for indianerne, der en viss prosent av befolkninga fra hver landsby ble mobilisert til tvunget arbeid i gruvene. Deretter ble det oppgang i produksjonen av sølv.

Arbeiderne:

 Levetiden til en gruvearbeider i Potosi er nemlig svært lav. Få blir eldre enn 40 år på grunn av lungesykdommer og generell helsesvikt. Samtlige gruvearbeidere jobber for seg selv i et kooperativt system hvor de får betalt for kvaliteten på mineralet som utvinnes.

 Sara

Koloniseringen i Bolivia

Før koloniseringen i Bolivia var det indianere som kontrollerte dette området fram til 1535, da hærtok og okkuperte Spania området Bolivia. Landet var enda ikke blitt opprettet.
Det var de store forekomstene av sølv som gjorde Bolivia så atraktivt for spanjolene, og gruvebyen Potosi ble spseielt viktig. Potosi hadde alerede 1573 120 000 innbyggere, noe som gjorde arbeidskraft lett tilgjengelig. Mange indianere satte livet til i disse gruvene. Rundt 1700-tallet forfalt Potosi raskt på grunn av at sølvforekomstene tok slutt.
Det var først i 1824 at Bolivia ble en egen republikk og oppkalt etter frigjøreren, Simón Bolívars triumftog.



Tonje og Katrine

Quechuafolket

Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift i Andesfjellene. Lama og alpakka blir holdt som husdyr og gir både transport, ull, fett, gjødsel, lær og kjøtt. Et av de mest kjente trekkene ved quechua kulturen, er at de legger stor vekt på fellesskap og gjensidig hjelp (ayni). Det sosiale systemet er basert på gjensidighet: du hjelper naboene dine, og de gjør noe for deg i retur.

Quenchua kulturen har spesielle danser og ritual. Qamili er en dans som kommer fra byene Maca og Cabanaconde. Dansen Saratarpuy er en spesiell variant av Qamili og praktiseres når folk sår korn. De danser saratarpuy og håper de vil få en bra innhøstning.

En llamera er en quechua jente som tar seg av lamaer. Llamera-danser er veldig pene, og ble laget av llamerane som danset og sang mens de passet på de beitende dyrene sine, eller når de vandret med dyrene langs de ensomme fjellene. I dag er det ikke bare fjelljentene som synger og danser, men jenter i hver by i Andesfjellene når det skjer en større hendelse eller feiring. Quechua kulturen har en egen unik historie og livsstil. Til tross for tidligere undertrykkelse av spanskmennene, står quechua kulturen sterkt i mange områder i dag.

Quechuafolket snakker quechua, dette er det samme språket som inkaene snakket. I løpet av sin militære ekspansjon spredde inkaene språket over store områder, quechua er derfor det mest utbredte indianske språket i Amerika. Over 10 millioner mennesker har en dialekt av quechua som morsmål. Språket er vesentlig utbredt i Peru, Bolivia og Ecuador, men det finnes også mindre grupper quechuatalende i det nordlige Chile og Argentina og i Colombia.

I Bolivia er 55% av befolkningen indianere, der 30% er quechuaindianere og 25% er aymara. Disse tilhører ulike grupper av skogindianere som lever i det østlige lavlandet og hovedsakelig livnærer seg av jakt, sanking og noe jordbruk. Regnskogindianerne er fordelt på 18 ulike folkegrupper og lever i boliviansk del av Amazonas.

Silje

Feel free!

En liten ting til. Jeg glemte å si at dere gjerne kan gå innom bloggen og forandre på småting. Legge til linker, sjekke ut linker, kommentere andres innlegg (selvfølgelig bare koselige kommentarer), slenge innpå bilder etc.

feel free

Abrazos

Steinar

Tiwanaku (Tiahuanaco)
Tiwanaku er en gammel indianerby som ligger ca. 72 km vest for La Paz i Bolivia.
Det bodde indianere i Tiwanaku mellom år 400 f.kr. og 1000 f.kr. på sitt meste bodde det ca. 20.000 mennesker i Tiwanaku. Forskere har delt opp Tiwanaku-indianerenes utvikling i forsjkellige perioder fra I til V (1-5)
menneskene som bodde i tiwanaku hadde ingen skriftlig språk, og det som er kjent av deres relegiøse tro er basert på arkeologiske funn,en av de viktigste gudene het Viracocha.
Mye av arkitekturen i området er i dårlig forfatning etter å ha blitt ustatt for plyndring og tyveri under det 19. århundre og begynnelsen av det 20.århundre.
Mange av gjenstandene som er funnet i denne byen står utstilt på forskjellige museer rundt om i La Paz


-Thore

Uavhengighet i Bolivia og Latin-Amerika

Navnet Bolivia kom som en honnør til Simón Bolívar også kalt “El Libertador” eller befrieren på norsk, som var en av de som gjorde mest for å frigjøre Latin-Amerika fra det spanske kolonivelde fra 1811, og 15 år senere hadde det spanske riket i Sør-Amerika brutt sammen. Bolívar var general og nasjonalist og opprinnelig fra Caracas (Venezuela).

Bolivia hørte til inkariket før spanjolene erobret landet under kolonitiden, de erklærte seg uavhengige i 1809 og det ble da Peru-Bolivia. 16 år senere, i 1825, ble Bolivia en uavhengig republikk.

Opplysningstiden og den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet åpnet øynene for frihet i Sør-Amerika. I 1749 protesterte handelsfolk i Venezuela mot monopolet spanjolene hadde på handel med de forskjellige koloniene. Napoleonskrigene i Europa svekket båndene mellom Sør-Amerika og Spania, og dette forsterket nasjonalismen i Sør-Amerika.
Storbritannia oppmuntret frigjøringskampen, de hadde fordel i frihandel med Sør-Amerika.

- Lena

Uavhengigskap i Bolivia og Latin-Amerika

Bolivia var ein koloni under Spania, eller spanske visekongedøme fram til 6. August 1825. Området Bolivia låg i vart gjennom nesten heile kolonitida kalla for Alto Peru eller øvre Peru.  I 1780 vart Alto Peru, lagt under visekongedømet La Plata som hadde sete i det som no er Buenos Aires. Den spanske autoriteten her, vart svekka under Napoleonskrigane i Europa, som vart utkjempa mellom 1799 og 1815.  

I mai 1809 hadde frigjeringsrørsla som gjekk gjennom Sør-Amerika nådd Chuquisaca (no Sucre). Frigjeringsrørsla vart tent av personar med spanske gene fødd i Amerika, som vart kalla for criollos og personar med både innfødt og spansk arv, kalla mestizos. Fleire og fleire byar følgde raskt opp bak Chuquisaca. Tidleg på 1820-talet lykkast General Simón Bolívar i å frigjere både Venezuela og Colombia frå spansk herredøme. I 1822 sendte Bolívar Major General Antonio Jose de Sucre til Ecuador for å frigjere landet frå Spania i slaget om Pichincha. Etter mange guerilla handlingar mot spanjolane og etter sigrane til Bolívar og Sucre, vann Peru uavhengigheita si i 1824.

 Alto Peru, seinare Bolivia, var då teknisk sett fri frå spansk styre fordi landet var historisk knytt til regjeringa i Lima. Men landet hadde praktisk vorte styrt frå Buenos Aires sidan 1780 og det vart no spørsmål om kva som skulle skje med Alto Peru. Den 9 februar 1825 laga og sendte Bolívars nestkommanderande, de Sucre, ei erklæring som avslo autoriteten til Buenos Aires og foreslo at den politiske framtida til regionen skulle bli bestemt av provinsane sjølv. 

Bolívar var ikkje glad for denne uautoriserte suvereniteten og avviste ideen, men Sucre stod på sitt og var overbevist om at han hadde folket på si side. Det gjekk som han forventa og regionen nekta å vente på ei avgjering frå den nye kongressen, som skulle byrje i Lima året etter, og avslo invitasjonar til å bli med i regjeringa i Buenos Aires. 

Den 6 August, på årsjubileet til kampane som frigjorde Peru, vart uavhengigskap erklært og den nye republikken vart døypt Bolivia etter frigjeraren. Den 11 August vart hovudstaden Chuquisaca døypt om til Sucre, til ære for generalen som tok stega mot uavhengigskap. 

Bolívar og Sucre var den første og andre presidenten i Bolivia, men etter at den tredje presidenten, Andrés Santa Cruz, prøvde å slå landet saman med Peru, byrja ting å gå gale. Ein militær junta etter den andre har tatt makta frå den førre og laga eit mønster som gjensøke nasjonen i dag. Få av Bolivias 192 regjeringar har sete lenge og landet har frå statsopprettinga i 1825 og fram til 1980-talet opplevd 188 statskupp, noko som har gitt landet ein plass i Guiness rekordbok. 

Skreve av Marit.

Sølvgruvene i Potosí

Då Colombus oppdaga Amerika på 1400-talet, var Sør-Amerika fort erobra av Spania. I 4-5000 meters høgde i Bolivia fann spanjolane store mengdar med sølv som kunne utvinnast, og ved dette fjellet vart landsbyen Potosí bygd.

I løpet av 100 år vart det utvunne heile 45.000 tonn med sølv, og Potosí var verdens største by med 200 000 innbyggjarar, men på 1700-talet forfalt Potisí raskt ettersom sølvforekomstane tok slutt.

Sølvforekomsten ga enorm rikdom til spanjolane, som brukte pengane på å byggje opp eigen industri i Spania. Potosi derimot, fekk ikkje igjen noko av vinningane, og endte opp som ein av dei fattigste byane i Sør-Amerika.

Det vert sagt at i det 16. århundret fekk den Spanske krona så mykje sølv frå gruvene i Potosi at dei kunne byggje ei bry som gjekk frå Potosi og heilt til Spania.  

For å få tak i sølvet frå gruvene måtte spanjolane “ansette” uvillige infødde og afrikanske slavar for å gjere arbeidet for dei. Arbeidsmiljøet var svært dårleg. Når ein arbeidar gjekk inn i gruva, jobba, sov, åt og ofte døyde han i gruva etter ein periode på 2-3 månader.

I dag er Potosi blant dei fattigste byane i Bolivia, og Bolivia er også den fattigste nasjonen i Sør-Amerika.

Trass i at det såvidt blir utvunne nok sølv der i dag, er det fortsatt mange som arbeider lange dagar i gruvene. Unge gutar starter å arbeide der i ein alder av berre 8 år, og der jobbar dei lange dagar utan dagslys, medan dei blir forgifta av alle dei farlege gassane som er der inne. Levealderen til gruvearbeidarane er i dag på max 40-50 år. I dag er det 5000 menn og 1000 barn som arbeider der, og dei tener om lag $1.50 per dag.

Dersom du går til Potosi er det fullt mogleg å få ein guida tur I sølvgruvene. På ein slik tur får du med deg beskyttande klede og ein hjelm, og du kan også få med deg ein demonstrasjon av ein dynamitteksplosjon. Turane varar om lag to timar, men mange somer med vel å gå ut av mina lenge før det, på grunn av den kvelande lufta som er der inne.

Før du går på omvisning er det anbefalt å kjøpe gaver til gruvearbeidarane. Slike gaver kan bestå av cocoablad, alkohol, vatn, sigarettar, dynamitt og beskyttelsesmasker for ansiktet. Dette er nyttige gjenstandar som gruvearbeidarane ikkje har råd til.  

Livet for ein gruvearbeidar er svært hardt. Dei fleste jobbar 12-14 timar utan pause. Det er farlege å ete i gruva på grunn av alle kjemikalane som kan feste seg til maten. Arbeidarane tygg cocablad istadenfor å ete. Dette gjer at dei ikkje kjenner smerte og sult så mykje.

Ida Hagen

Aymara

Aymara folket

Aymara er en urbefolkningsgruppe som befinner seg i Peru, Bolivia, og nordlige deler av Argentina og Chile.

Idag finnes det ca rundt 2 millioner Aymaraer og Aymarafolket har eksistert i over 2000 år. De fleste Aymaraene lever rundt Titicacasjøen og for dem er El Alto er et viktig sentrum.

Presidenten Evo Morales er den første presidenten i Bolivia som er av Aymarafolket og den første til å være statsleder fra en urbefolkningn.

Aymarafolket er storbrukere av cocablader, og det har dem brukt i over flere århundrer. Cocabladene er også brukt til medisin eller rituelle ofringer til solguden Inti og jordens gudinnen Pachamama. I løpet av de siste hundre årene har det skjedd mye konflikter med statelige myndigheter som har utført coca utrydding for å hindre utvinning og isolering av stoffet kokain. Coca har en stor betydning for den kulturelle identiteten.

Aymarindianere utgjør ca 25 % av befolkningen. De lever av jordbruk, mais, cocablader og poteter.

Aymara har også sitt eget språk ved det samme navn. Det blir brukt av Aymaraene i Andesfjellene, de fleste i Bolivia, Peru og Chile, men de fleste Aymaraer snakker spansk i dagliglivet.
Sammen med Quechua og Spansk er Aymara et offisielt språk i Bolivia og deler av Peru.

Aymara språket blir snakket av over 1 million indianere og mange av språkforskerne i dag mener at Amayra språket har mange likheter med Quechua.

Aymara folket

Ida L.

Símon Bolívar

Símon Bolívar (1783-1830)

Símon Bolívar vart fødd i Caracas, Venezuela den 24 juli, 1783. Han vart sett på som ein av dei store generalane i Sør-Amerika. Hans kamp mot det spanske herredømme i Sør-Amerika, førte til at Bolivia, Panama, Colombia, Ecuador, Peru og Venezuela vann sin fridom og vart uavhengige.

Som ungdom vart Bolívar påverka av fridomsideala frå den franske revolusjonen. Han slutta seg då til ei gruppe i Ny-Granada som reiste seg mot det spanske herredømme. Dette førte til at Venezuela blei erklært uavhengig i 1811. Det var harde kampar for å oppretthalde fridommen, men i 1819 vart Bolívar valt til president i Venezuela.

Bolívar hadde deltatt ein del i frigjeringskampen i Ny-Granada og etter ein avgjerande seier over spanjolane, vart Símon Bolívar valt til president i Ny-Granada. Venezuela og Ny-Granada blei slått saman til republikken Stor-Colombia.

I 1822 vart Ecuador frigitt og innlemma i Stor-Colombia. I Peru var  Bolívar også aktiv i frigjeringskampane, og  i 1824 vart det spanske herredømmet over Sør-Amerika avslutta. Den øvre delen av Peru vart kalla Bolivia etter Bolívar.

Símon Bolívars store draum var å danne ein stor union for heile Sør-Amerika, så i 1826 vart det samkalla til kongress i Panama. Men dette resulterte berre i eit forsvarsforbund. I 1830 gav Símon Bolívar frå seg makta og døyde litt seinare. Símon Bolívar vart gravlagd i Cathedral of Santa Marta, men vart seinare flytta til National Pantheon of Venezuela, i Caracas.

Símon Bolívar har verte kalla ”El Liberator” (Frigjeraren) eller ”The George Washington of South-America”.

Inger

Salpeterkrigen og tap av territorier

Eller også kalt Stillehavskrigen var en krig mellom Chile på den ene siden, og
Bolivia og Peru på den andre siden. Krigen foregikk i årene 1879-1884. Landene kjempet om de rike nitratforekomstene i Atacamaørkenen som på denne tiden tilhørte Bolivia. Da Chile i 1879 besatte den bolivianske byen Antofagasta, utløste Bolivia krigserklæring. Det Chile ikke visste var at Bolivia og Peru hadde inngått en hemmelig forsvarsavtale allerede i 1873, slik at motstanden ville bli større enn først tenkt. Likevel erobret Chile kjapt kystområdet, og klarte tilogmed å erobre Lima i 1881. Da fredsavtalen mellom landene ble lagt, hadde Chile blant annet vunnet Antofagastaprovinsen som gjorde at Bolivia mistet tilgang til kysten.

På grunn av at Bolivia idag er et land uten tilgang til havet, har det ført til utfordringer for landet. De får ikke fraktet feks råvarer, de mangler nitratforekomstene i Atacamaørkenen som man bruker til feks kunstgjødsel. De har ikke lenger muligheten til å forhandle eller frakte varer til og fra kysten.
Dette er kanskje en av mange konsekvenser til at Bolivia er et så fattig land som det er idag, fordi at muligheten til ting landet kunne tjent seg enorme pengesummer på idag, er borte. 


gievlos

Lengde og slikt

Bra å se at dere er i gang! Først må jeg nesten beklage til Thore for at jeg startet forrige innlegg med "hei jenter." Skal skjerpe meg.

Når det kommer til lengde på innlegget vil jeg ikke lage en regel for hvordan det skal være. Dersom du kan legge hånden på hjertet og si: "jeg er fornøyd med dette innlegget" eller i det minste "jeg er fornøyd med egen innsats i dag", vil også jeg bli fornøyd med produktet!

Bruk tida godt - husk: Facebook er roten til alt ondt;)

Abrazos
Steinar

Velkommen til EBB 10/11

Hei jenter!

Denne bloggen håper jeg vi med tiden skal få komme opp og gå for alvor. For denne gang skal den bare brukes til å lage heidundranes små storyer om Bolivia og deres historie!:)

Husk å skrive på navnet ditt!

Steinar